Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
174 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

gjenvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vokse (seg) til på nytt
  2. planter, skog som vokser til etter foryngelseshogst
Artikkelside

gjenskape

verb

Betydning og bruk

skape på nytt
Eksempel
  • gjenskape roen
Artikkelside

gjenopprette

verb

Betydning og bruk

opprette på nytt, utbedre, bøte, restituere
Eksempel
  • gjenopprette inntrykket;
  • skaden kan ikke gjenopprettes;
  • gjenopprette ro og orden
Artikkelside

gjenoppdage

verb

Betydning og bruk

oppdage noe på nytt
Eksempel
  • han er blant de forfattere som er blitt gjenoppdaget – på nytt lagt merke til og verdsatt;
  • nå blir det hevdet at Columbus bare gjenoppdaget Amerika
Artikkelside

gjenoppbygge

verb

Betydning og bruk

  1. bygge opp på nytt
    Eksempel
    • byen ble gjenoppbygd etter krigen
  2. Eksempel
    • gjenoppbygge tilliten, forholdet
Artikkelside

gjenføde

verb

Opphav

i betydning 2 etter latin regenerare

Betydning og bruk

  1. føde på nytt
    Eksempel
    • gjenføde håpet, troen
  2. i religiøst språk: gjøre i stand til å leve sammen med Gud
    Eksempel
    • bli gjenfødt gjennom dåpen;
    • Gud har gjenfødt oss til et levende håp
Artikkelside

gjenferd

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig ‘det å ferdes på nytt’

Betydning og bruk

skikkelse av en avdød som viser seg, spøkelse
Eksempel
  • se ut som et gjenferd – se uhyggelig (blek) ut
Artikkelside

gjenerobre

verb

Betydning og bruk

erobre på nytt
Eksempel
  • gjenerobre posisjonen
Artikkelside

gjenbruke

verb

Betydning og bruk

bruke på nytt
Artikkelside

gjenbrukbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan brukes på nytt
Eksempel
  • satse på gjenbrukbare materialer
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

ombruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

det å bruke på nytt;
Artikkelside

omvurdere

omvurdera

verb

Tyding og bruk

ta opp til ny vurdering;
vurdere på nytt
Døme
  • verdiane vart omvurderte
Artikkelside

oppvurdering

substantiv hokjønn

Opphav

av oppvurdere

Tyding og bruk

det å vurdere på nytt og setje høgare enn før
Døme
  • ei oppvurdering av omsorgsarbeidet kvinner har utført gratis
Artikkelside

opptrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (3) på nytt
    Døme
    • opptrykk er naudsynt
  2. noko som er trykt opp att;
    Døme
    • den nye utgåva er berre eit fotografisk opptrykk av den førre
Artikkelside

hogge opp

Tyding og bruk

ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt;
Sjå: hogge
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    gjere motstand
Artikkelside

nullstille

nullstilla

verb

Tyding og bruk

  1. stille stoppeklokke, teljeverk og liknande på null
  2. i overført tyding: vere klar til å ta fatt på nytt
    Døme
    • nullstille seg
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside

freiste

freista

verb

Opphav

norrønt freista

Tyding og bruk

  1. gå i gang med noko i vona om å greie det
    Døme
    • du får freiste på nytt;
    • freiste å gjere noko;
    • freiste å få i stand noko
  2. prøve ut;
    ta i bruk
    Døme
    • freiste alle utvegar;
    • freiste noko nytt;
    • ut og freiste fisken
  3. bli utsett for;
    få oppleve
    Døme
    • freiste mykje vondt i livet
  4. setje på prøve;
    lokke til synd;
    villeie
    Døme
    • djevelen freista Jesus
  5. verke tiltalande på;
    gje lyst til;
    lokke, eggje, påverke
    Døme
    • maten freistar meg ikkje;
    • freiste nokon med pengar;
    • la seg freiste til å bli med;
    • eg er freista til å svare
  6. røyne hardt på;
    presse
    Døme
    • børa freista han hardt

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • freiste seg
    prøve seg
    • freiste seg med fusk;
    • ho freista seg på fransk
Artikkelside
Side 6 av 11