Bokmålsordboka
gjenføde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenføde | gjenføder | gjenfødte | har gjenfødt | gjenfød! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenfødt + substantiv | gjenfødt + substantiv | den/det gjenfødte + substantiv | gjenfødte + substantiv | gjenfødende |
Opphav
i betydning 2 etter latin regenerareBetydning og bruk
- føde på nytt
Eksempel
- gjenføde håpet, troen
- i religiøst språk: gjøre i stand til å leve sammen med Gud
Eksempel
- bli gjenfødt gjennom dåpen;
- Gud har gjenfødt oss til et levende håp