Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
122 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
ulage
,
ulag
substantiv
intetkjønn
Opphav
jamfør
lag
(
10
)
Betydning og bruk
om
person
:
Eksempel
være i
ulage
–
i dårlig humør
om klær
eller lignende
:
Eksempel
komme, være i
ulage
–
i uorden
Artikkelside
uglad
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
trist, ute av humør, sturen
Artikkelside
udrepelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke kan ødelegges, ukuelig
Eksempel
ha et
udrepelig
humør
;
en
udrepelig
optimisme
Artikkelside
tusket
,
tuskete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tuslet
(1)
nedslått, ute av humør
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
trekke
Betydning og bruk
det å trekke
Eksempel
dårlig
trekk
i motoren
det at dyr, fugler
eller
insekter trekker
;
jamfør
trekke
(5)
Eksempel
et
trekk
av rein, grågås, bier
noe som trekker
Eksempel
ski
trekk
bevegelse
,
handling
,
utspill
Eksempel
vente på neste
trekk
fra motparten
;
et smart
trekk
;
i
trekk
–
på rad
;
i ett
trekk
–
uavbrutt
;
skulder
trekk
, sjakk
trekk
særdrag
;
drag
(5)
, egenskap, form
Eksempel
et ansikt med regelmessige
trekk
;
et forsonende
trekk
ved henne er hennes gode humør
;
gjengi handlingen i en roman i store
trekk
;
dagboka gir spredte
trekk
fra krigsårene
fradrag
;
det å trekke fra
eller
sette ned
Eksempel
skihopperen fikk
trekk
for stygt nedslag
;
skatte
trekk
, bidrags
trekk
stoff som dekker,
overtrekk
(2)
Eksempel
sette nytt
trekk
på møblene
;
miste
trekket
til paraplyen
;
dyne
trekk
, vare
trekk
i
bridge
og
whist
_: hvert
stikk
(
1
I
, 4)
som tas
eller
meldes utover de seks første
Artikkelside
stråle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sende ut stråler, lyse, skinne
Eksempel
sola, stjernene
stråler
;
stråle
av glede
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
praktfull
,
glimrende
vi har hatt en
strålende
ferie
;
oppnå
strålende
resultater
;
de var et
strålende
vertskap
som adverb
:
en
strålende
klar himmel
;
være
strålende
glad
sende ut
Eksempel
ovnen
stråler
(ut) varme
spre seg
varmen strålte fra opphetede vegger
;
hun
stråler
av energi og humør
;
fra plassen
stråler
gatene ut i alle retninger
Artikkelside
stemning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stemme
(
2
II)
Betydning og bruk
sinnstilstand
Eksempel
være i god, dårlig
stemning
;
selskapet var i løftet
stemning
;
stemningen
i salen var høy
innstilling
,
sympati
greie å snu
stemningen
;
det var
stemning
for å utsette saken
tone
(
1
I)
,
preg
Eksempel
månen skapte en trolsk
stemning
Faste uttrykk
komme i stemning
bli i godt humør
Artikkelside
sinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(menneskets indre som sete for) tanker og følelser
Eksempel
guttens
sinn
var fylt av røverhistorier
;
få ro i
sinnet
;
være lett, tung til sinns
–
i godt, dårlig humør
;
de har ikke noe godt i sinne
;
være syk på sinnet
–
sinnssyk
sinnelag
,
gemytt
,
natur
Eksempel
ha et heftig, følsomt
sinn
Faste uttrykk
ha i sinne
ha til hensikt
i sinn og skinn
både åndelig og fysisk; helt igjennom
i sitt stille sinn
i sine tanker som en holder for seg selv
legge seg noe på sinne
innprente seg, huske på
Artikkelside
perlehumør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strålende humør
Artikkelside
gladlynt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i godt humør
;
glad til sinns
;
lystig, munter
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
spirit
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
‘ånd’ av
,
latin
;
sjå
spiritus
Tyding og bruk
gå-på-humør
;
pågangsmot
Døme
spelarane mangla ikkje spirit
Artikkelside
sinn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler
;
hug
(
1
I
, 1)
Døme
få ro i sinnet
;
vere lett, tung til sinns
–
i godt, dårleg humør
;
vere sjuk på sinnet
–
vere sinnssjuk
hug
(
1
I
, 2)
,
gemytt
,
natur
,
lynne
(
1
I)
,
sinnelag
Døme
ha eit kjenslevart sinn
Faste uttrykk
i sinn og skinn
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
Artikkelside
perlehumør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strålande humør
Artikkelside
overskotsmenneske
,
overskottsmenneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person med arbeidslyst, tiltakslyst og godt humør
;
person som gjerne hjelper andre trass i mange eigne gjeremål
Artikkelside
gladlynt
,
gladlyndt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
jamt i godt humør
;
lys til sinns
;
munter, lystig
Artikkelside
gladlynne
,
gladlynde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
godt humør
Artikkelside
bein
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bein
Tyding og bruk
del av eit
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Døme
brusk og bein
;
det er mykje bein i sild
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribb-bein
kjøtbein
;
knoke
(2)
Døme
kaste eit bein til hunden
emne av
bein
(
1
I
, 1)
Døme
eit knivskaft av bein
lem til å gå med
;
ganglem
frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
insekt med tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke beinet
;
stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armar og bein
svært mykje bruk av armar og bein
det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
travel, oppjaga verksemd
det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
i
overført tyding
: inn til det inste (så det gjer vondt)
kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein __
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald
;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort, redusere så mykje som råd
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten
;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv
;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
springe (vekk) så fort ein kan
;
skunde seg av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins
;
kjapp til beins
;
svak til beins
;
han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100