Bokmålsordboka
tusket, tuskete
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tusket | tusket | tuskete | tuskete |
| tuskete | tuskete | ||
Betydning og bruk
- nedslått, ute av humør
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tusket | tusket | tuskete | tuskete |
| tuskete | tuskete | ||