Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1044 treff
Bokmålsordboka
533
oppslagsord
offsettrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trykk laget ved hjelp av
offset
Artikkelside
overheadprojektor
,
overheadprosjektor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
appart som ved hjelp av en lyskilde viser transparenter på et lerret
;
overhead
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
overvåkingssatellitt
,
overvåkningssatellitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
satellitt som ved hjelp av fotoutstyr
og annet
kan gi opplysninger om militær virksomhet i områdene den passerer over
Artikkelside
pace
1
I
,
peis
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
peis
Opphav
fra
engelsk
‘gang, skritt, fart’
Betydning og bruk
tempo (i løp eller ritt)
hjelp til å holde eller øke tempoet i
løp
(2)
eller ritt
;
drahjelp
(1)
Eksempel
få
pace
;
gi
pace
Artikkelside
overtale
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
überreden
Betydning og bruk
få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter
eller lignende
Eksempel
la seg
overtale
;
hun overtalte dem til å komme på møtet
Artikkelside
nyttig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýtr
‘nyttig, brukbar, dyktig’
Betydning og bruk
som gjør eller er til
nytte
(
1
I
, 2)
eller hjelp
;
gagnlig
Eksempel
han er en
nyttig
person for klubben
;
en
nyttig
oppfinnelse
;
nyttige
opplysninger
som etterledd i ord som
allmenn-nyttig
matnyttig
Faste uttrykk
gjøre seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside
gjøre nytte for seg
Betydning og bruk
være til hjelp
;
Se:
nytte
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
cyberkriminalitet
,
kyberkriminalitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
cyber-
Betydning og bruk
lovbrudd som blir gjort mot datasystem eller som skjer ved hjelp av datateknologi
;
jamfør
datakriminalitet
Eksempel
landet er i økende grad utsatt for cyberkriminalitet og hacking
;
datainnbrudd, passordtyveri og andre former for cyberkriminalitet
Artikkelside
Nynorskordboka
511
oppslagsord
offsetprent
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prent laga med hjelp av
offset
;
offsettrykk
Artikkelside
skrive ut
Tyding og bruk
Sjå:
skrive
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
Døme
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
Døme
han blei skriven ut av sjukehuset
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
tefrokronologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
tephra
‘oske’ og
kronologi
Tyding og bruk
i geologi: metode for å avgjere alderen ved hjelp av vulkanske oskelag i torv
o a
avleiringar
Artikkelside
KI-generert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
KI
Tyding og bruk
laga ved hjelp av
kunstig intelligens
Døme
denne teksten er KI-generert
Artikkelside
pace
1
I
,
peis
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
peis
Opphav
gjennom
engelsk
‘steg, gang, fart’
Tyding og bruk
tempo (i løp eller ritt)
hjelp til å halde høgt tempo i
løp
(2)
eller ritt
;
draghjelp
(1)
Døme
få
pace
;
gje
pace
Artikkelside
sælebot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sálubót
;
førsteleddet av
sål
(
1
I)
Tyding og bruk
hjelp i ei stor naud
;
velgjerning
Døme
det er sælebot å hjelpe folk som treng det
Faste uttrykk
gjere sælebot på
vise miskunn, nåde mot
Artikkelside
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
gjere nytte for seg
Tyding og bruk
vere til hjelp
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
nyttig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýtr
‘nyttig’
Tyding og bruk
som gjer eller er til
nytte
(
1
I
, 2)
eller hjelp
;
gagnleg
(1)
Døme
ein nyttig samfunnsborgar
;
ei nyttig oppfinning
;
ho gjev alltid nyttige råd
som etterledd i ord som
matnyttig
nevenyttig
Faste uttrykk
gjere seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 54
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100