Avansert søk

236 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

urenset, urensa

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • kloakken gikk rett i elva urenset;
  • urenset parafin

ufarbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke farbar, uframkommelig
    Eksempel
    • høyere oppe er elva ufarbar
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • slå inn på en ufarbar veibegynne med noe som ikke fører fram

tråkk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt traðk(r)

Betydning og bruk

  1. det å tråkke
    Eksempel
    • høre tråkk fram og tilbake;
    • gå i det samme tråkket bestandigleve ensformig
  2. opptråkket sti;
    spor av dyr eller mennesker
    Eksempel
    • skitne tråkk på teppet;
    • det gikk et tråkk langs elva

transjordansk

adjektiv

Opphav

av trans-

Betydning og bruk

som hører til øst for elva Jordan

tilløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: fasen i et (høyde-, lengde)hopp eller en kasteøvelse der utøveren skyter fart
    Eksempel
    • hopp med og uten tilløp;
    • (ski)hopperen er i tilløpetovarennet
  2. tilstrømmende vann, bielv
    Eksempel
    • elva har flere tilløp
  3. den første (famlende) begynnelsen, antydning
    Eksempel
    • i kunsten ser vi tilløp til realisme;
    • tilløp til panikkantydning, tegn

tantaluskval

substantiv hankjønn

Opphav

etter den greske sagnskikkelsen Tantalos, som til straff ikke kunne drikke av elva som han var lenket til for evighet, eller spise av fruktene som hang like over hodet hans

Betydning og bruk

særlig i flertall: kval (1 som en lider når en er nær ved å lykkes, men blir skuffet om og om igjen

syde

verb

Opphav

norrønt sjóða

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva sydet og kokte nede i gjelet
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en sydende kjele;
    • sydende begjær

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva;
    • ha sus for ørene;
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementetdet ble ikke helt vellykket
  2. Eksempel
    • leve i sus og dus

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra, være årsak til suksessen
  • historiens sus
    stemning av noe fjernt, opphøyd

strømme

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva strømmet stritt;
    • regnet strømmet ned;
    • tårene strømmet;
    • strømme over av begeistring
  2. komme, dra tett i tett
    Eksempel
    • folk strømmet ut av konsertsalen;
    • bidragene strømmer inn;
    • gamle minner strømmet
  3. Eksempel
    • det strømmet musikk ut gjennom vinduet
  4. overføre og spille av lyd eller film løpende uten forutgående lagring

stryk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strykr m ‘sterk vind’

Betydning og bruk

  1. parti av elv med stri strøm
    Eksempel
    • elva gikk i fosser og stryk
  2. det å stryke til eksamen
    Eksempel
    • det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år;
    • fire kandidater fikk stryk

Nynorskordboka 145 oppslagsord

fløyme over

Tyding og bruk

vere så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande;
vere eller bli overflødd;
Sjå: fløyme
Døme
  • elva fløymer over;
  • hagen er i ferd med å fløyme over

breie seg

Tyding og bruk

Sjå: breie
  1. dekkje eit større område litt etter litt
    Døme
    • elva breier seg utover
  2. spreie seg;
    vekse, auke
    Døme
    • stilla breier seg i rommet;
    • historia breidde seg snøgt mellom elevane
  3. ta stort rom; briske seg
    Døme
    • store hytter som breier seg i landskapet;
    • statsråden står og breier seg med valresultatet

greine seg

Tyding og bruk

dele seg i greiner eller sidelinjer;
Sjå: greine
Døme
  • her greinar elva seg ut

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (1);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvørde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget

heiman

adverb

Opphav

norrønt heiman

Tyding og bruk

  1. frå heimen eller heimstaden;
    Døme
    • dei fór heiman
  2. brukt som preposisjon: på den sida (av noko) som vender heim eller er nærmast heime;
    Døme
    • dei går heiman elva;
    • heiman åsen

heimanfor, heimafor

preposisjon

Tyding og bruk

på den sida (av noko) som vender heim eller er nærmast heime
Døme
  • krøtera gjekk heimanfor elva

haste

hasta

verb

Opphav

av lågtysk hasten

Tyding og bruk

  1. vere i annsam eller rastlaus rørsle
    Døme
    • ho hastar av stad;
    • dei hasta frå stad til stad;
    • elva hastar mot havet
  2. vere presserande
    Døme
    • det hastar med å finne ei løysing

hebrear

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kjem frå andre sida av elva’

Tyding og bruk

person frå Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen

hitre

adjektiv

Opphav

komparativ av hit (3; jamfør hitast

Tyding og bruk

som ligg nærmast her, nærmast den talande;
motsett bortre
Døme
  • på den hitre sida av elva

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘drope, elv’; opphavleg brukt om elva Indus om området rundt den

Tyding og bruk

person som er tilhengjar av hinduismen