Nynorskordboka
hindu
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hindu | hinduen | hinduar | hinduane |
Uttale
hiˊndu; hinduˊOpphav
av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘drope, elv’; opphavleg brukt om elva Indus om området rundt denTyding og bruk
person som er tilhengjar av hinduismen