Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

brannvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde vakt (1, 1) for å følge med på eller varsle brann
Eksempel
- gå brannvakt hele natta for å sikre at ikke brannen blusser opp igjen
brannstasjon;
jamfør vakt (1, 3)
person som har til oppgave å følge med på eller varsle brann;
jamfør vakt (1, 4)

Artikkelside

brannulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulykke (1) som følge av brann

Artikkelside

brannskadet, brannskada, brannskadd

adjektiv

Betydning og bruk

som har blitt skadet av brann eller sterk varme

Eksempel

brannskadet hud;
en brannskadet leilighet

Artikkelside

brannseil, brannsegl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utspent presenning som folk kan hoppe ned i fra hus som står i brann;
jamfør seil (2, 2)
Eksempel
- spenne ut et brannseil;
- hun kastet seg ut og landet i brannseilet
våt presenning som beskytter hus mot gnister og varme fra en brann

Artikkelside

brannforsikre

verb

Betydning og bruk

forsikre (2) mot økonomisk tap på grunn av brann;

tegne brannforsikring

Eksempel

brannforsikre bolig og innbo

Artikkelside

brannfare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fare for at det skal bryte ut brann

Eksempel

det tørre været har skapt stor brannfare

Artikkelside

brannkum

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vannkum til bruk ved brann

Artikkelside

bolighus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus som brukes til bolig

Eksempel

et bolighus ble totalskadet i brann

Artikkelside

brannslokking, brannslokning, brannslukking, brannslukning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å slokke en brann
Eksempel
- det ble en dramatisk brannslokking i boligen
det å prøve å dempe eller stanse uro, konflikter eller lignende
Eksempel
- bruke tid og krefter på brannslokking i organisasjonen

Artikkelside

brannsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der det brenner eller har vært en brann

Eksempel

kriminalteknikere undersøkte brannstedet

Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

kvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kvelve (

Tyding og bruk

bogeforma berekonstruksjon;
tak med bogeform;
boge (2)
Døme
- kvelven i kyrkja
rom som er sikra mot brann og innbrot
Døme
- banken har kvelven i kjellaren
botnen av ein kantra båt
Døme
- kome seg opp på kvelven;
- sitje på kvelven

Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
Døme
- ein mann med hatt og stokk;
- ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
- - bowlerhatt
  - cowboyhatt
  - flosshatt
  - panamahatt
  - tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein hatt (1)
Døme
- hatten på ein sopp;
- bølgjene har kvite hattar på
- - røykhatt
  - skumhatt
i overført tyding: rolle (1, 3);
verv (2
Døme
- ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband (2)

Faste uttrykk

bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
- noko å stø seg til
  arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
- ein grunn til klage eller kritikk
  mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar

Artikkelside

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
Døme
- hane og høne;
- hanen gol for tredje gong
- - orrhane
ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
Døme
- hanen på mønet snur seg etter vinden;
- hanen på børsa var slått sund;
- skifte ut hanen
- - geværhane
  - vêrhane

Faste uttrykk

den raude hanen gjel
det brenn;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
einaste hanen i korga
einaste mannen blant fleire kvinner
før hanen gjel
svært tidleg
vere oppe før hanen gjel
stolt/kry/byrg som ein hane
svært stolt

Artikkelside

forsikringssum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sum som forsikringsselskap betaler til kundar ved brann, tjuveri, ulykke eller liknande;

trygdingssum

Artikkelside

bråtebrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å brenne bråte (1);

brann i bråte

Døme

bråtebrannen kom ut av kontroll

Artikkelside

brannsløkking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sløkkje ein brann
Døme
- kjellaren står under vatn etter brannsløkkinga
det å freiste å dempe eller stogge uro, konfliktar eller liknande
Døme
- pressemeldinga er rein brannsløkking