Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

kvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein kvelvkvelvenkvelvarkvelvane
inkjekjønneit kvelvkvelvetkvelvkvelva

Opphav

av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. bogeforma berekonstruksjon;
    tak med bogeform;
    Døme
    • kvelven i kyrkja
  2. rom som er sikra mot brann og innbrot
    Døme
    • banken har kvelven i kjellaren
  3. botnen av ein kantra båt
    Døme
    • kome seg opp på kvelven;
    • sitje på kvelven