Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
513 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

kostbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; eller tysk

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    Eksempel
    • et flott og kostbart hus
  2. som er mye verdt
    Eksempel
    • kaste bort kostbare år av sitt liv
  3. om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja;
    Eksempel
    • gjøre seg kostbar;
    • være kostbar
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

loddkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å kaste lodd (3, 1)
Artikkelside

lodd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som lodd (1; genus påvirket av lodd (2

Betydning og bruk

  1. hver av flere like ting som blir kastet eller trukket ut for å la tilfellet avgjøre en fordeling
    Eksempel
    • kaste lodd;
    • trekke lodd om noe
  2. seddel med nummer som er med i trekningen i et lotteri
    Eksempel
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noe
  3. Eksempel
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kastet
    avgjørelsen er tatt
Artikkelside

klær

substantiv intetkjønn

Opphav

av klede (1

Betydning og bruk

(sett av) plagg som brukes på kroppen;
Eksempel
  • ta av seg klærne;
  • kjøpe seg nye klær;
  • få på seg rene klær

Faste uttrykk

  • kaste klærne
    kle seg (nesten) naken
    • kaste klærne i sommervarmen
  • klær skaper folk
    en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
  • komme seg i klærne
    stå opp og kle på seg
Artikkelside

kaste klærne

Betydning og bruk

kle seg (nesten) naken;
Se: klær
Eksempel
  • kaste klærne i sommervarmen
Artikkelside

kyle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • kyle noe ut gjennom vinduet
Artikkelside

livline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kaste ut en livline
  2. i overført betydning: redning fra en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • skipsfarten ble landets livline
Artikkelside

livbøye

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk lifebuoy

Betydning og bruk

ringformet bøye (2, 2) av lett materiale til å kaste ut til en som holder på å drukne
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

Nynorskordboka 274 oppslagsord

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Tyding og bruk

  1. baksida av halsen
    Døme
    • vere stiv i nakke og rygg;
    • kjærteikne nakken
  2. øvste del av ryggen
    Døme
    • dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting;
    • ta skia på nakken
  3. bakre del av noko som minner om ein nakke (1), til dømes bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få nokon på nakken
    få nokon etter seg;
    få med nokon å gjere
    • ein råkøyrar kan få politiet på nakken
  • ha auge i nakken
    vere på vakt, vere påpasseleg
  • kaste med nakken
    vere overlegen
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta seg sjølv i nakken
    ta seg saman
Artikkelside

naudanker, nødanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. anker til å bruke i naud
    Døme
    • dei måtte kaste ut naudankeret
  2. i overført tyding: noko eller nokon ein kan lite på når ein er i naud
Artikkelside

miljøstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mottak (2) for ymse slags avfall for gjennvinning eller destruksjon
Døme
  • levere hageavfall på miljøstasjonen;
  • butikkar har ofte ein miljøstasjon for å kaste batteri
Artikkelside

glashus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger av glas

Faste uttrykk

  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • sitje i glashus
    vere i ein posisjon der ein lett kan få kritikk
    • bør ein ikkje vere varsom med å rope ‘raudt kort’ når ein sjølv sit i glashus
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. skoren trelast av visse dimensjonar;
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

gje lyre

Tyding og bruk

kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre);
Sjå: lyre
Artikkelside

lyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; frå lågtysk liren ‘vri, veive’

Tyding og bruk

  1. ball eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
    Døme
    • slå lyre

Faste uttrykk

  • gje lyre
    kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  • ta lyre
    ta ein ball eller liknande frå lufta med hendene
Artikkelside

lynfort

adjektiv

Tyding og bruk

svært fort;
Døme
  • kaste eit lynfort blikk på nokon
  • brukt som adverb
    • handle lynfort;
    • tenkje lynfort
Artikkelside
Side 6 av 28