Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
163 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

grave 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som grave (2 fordi fisken tidligere ble gravet ned

Betydning og bruk

tilberede fisk ved å gni den inn med en særskilt krydderblanding og legge den i press
Eksempel
  • grave laks
  • brukt som adjektiv
    • tynne skiver av gravet laks
Artikkelside

gjelle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gjǫlnar flertall

Betydning og bruk

åndedrettsorgan hos visse vassdyr
Eksempel
  • fisken har gjeller
Artikkelside

garn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt garn, beslektet med gǫrn ‘tarm’, trolig opprinnelig ‘snor av tarmer’

Betydning og bruk

  1. tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Eksempel
    • farge garn;
    • kjøpe strikkepinner og garn;
    • brodere med rødt garn
  2. nettformet fangstredskap, særlig til fiske
    Eksempel
    • fiske med garn;
    • sette garn;
    • ro ut for å trekke garn;
    • få torsk i garnet;
    • fisken spreller i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i sin makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha sine garn ute
    prøve å fange eller få i sin makt
  • sitte i garnet
    være i en fastlåst situasjon
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg – stukket
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

flu 2

substantiv intetkjønn

Opphav

sammenheng med fly (5

Betydning og bruk

mat som strøs ut for å lokke fisken
Artikkelside

blodrand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

langt, mørkt organ (nyre) som ligger rett under ryggsøylen på fisk
Eksempel
  • fjerne blodranden i fisken
Artikkelside

bekkeos

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

os (2 i bekk
Eksempel
  • fisken samles utenfor bekkeoset
Artikkelside

fondant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘smeltende’; jamfør fondy

Betydning og bruk

  1. konfektmasse som blant annet består av smeltet sukkerglasur
    Eksempel
    • pynte fisken med fondant
  2. bløt eller flytende sjokolade
    Eksempel
    • bestille fondant til dessert
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villig – arbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sort – grovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig
Artikkelside

vannflate, vassflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fisken vaker i vannflaten
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside

gral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk; frå mellomalderlatin

Faste uttrykk

  • den heilage gral
    • staupet som Jesus etter legenda brukte da han innsette nattverden, og som blodet hans vart samla i etter korsfestinga
    • i overført tyding: noko (nesten) uoppnåeleg;
      det ein ønskjer mest av alt
      • fisken er rekna som den heilage gral blant sportsfiskarar;
      • for mange er verdsmeisterskapen i fotball den heilage gralen
Artikkelside

hanke 2

hanka

verb

Opphav

av honk

Tyding og bruk

  1. samle, ta, få
    Døme
    • hanke mange poeng;
    • laget hanka med seg tre medaljar
  2. feste saman i ei honk
    Døme
    • hanke fisken i hop
  3. lage lykkjer;
    Døme
    • hanke i hop reipet

Faste uttrykk

  • hanke inn
    samle saman;
    få tak i;
    hente inn
    • skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
    • politiet hanka inn fleire mistenkte
Artikkelside

hardsalte

hardsalta

verb

Tyding og bruk

salte kraftig
Døme
  • hardsalte fisken
Artikkelside

gørre

gørra

verb

Opphav

av gørr (1

Tyding og bruk

  1. ha or seg gørr (1, 2)
    Døme
    • fisken gørrar når ein skjer feil når ein gjer han opp
Artikkelside

garn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt garn, samanheng med gǫrn ‘tarm’, truleg opphavleg ‘snor av tarmar’

Tyding og bruk

  1. tråd spunnen av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Døme
    • spinne garn av karda ull;
    • kjøpe strikkepinnar og garn;
    • saum i blått og kvitt garn
  2. nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
    Døme
    • fiske med garn;
    • setje ut garn;
    • trekkje garna;
    • få fisk på garn;
    • fisken sprellar i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i si makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha garna ute
    prøve å fange eller å få i si makt
  • sitje i garnet
    vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside

geise

geisa

verb

Opphav

norrønt geisa ‘velte fram’; truleg samanheng med gøyse (2 og gyse (1

Tyding og bruk

  1. lukte sterkt;
    ose, eime
    Døme
    • det geisar av den skjemde fisken
  2. Døme
    • geise etter middagen
Artikkelside

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    • bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    • i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside

fryselager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opplagsstad for å oppbevare varer i djupfrosen tilstand
Døme
  • fisken blir frakta til fryselager langs kysten
Artikkelside

avlusing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avluse, fjerne lus eller anna utøy
Døme
  • avlusing av fisken i oppdrettsanlegget;
  • det var naudsynt med avlusing av heile skuleklassa
Artikkelside
Side 5 av 10