Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
775 treff

Bokmålsordboka 263 oppslagsord

løpsk

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør løpe

Betydning og bruk

vill, ustyrlig;
ukontrollert
Eksempel
  • en løpsk hest;
  • frykte en løpsk inflasjon

Faste uttrykk

  • springe/løpe løpsk
    fare ustyrlig av gårde;
    være ute av kontroll
    • hesten sprang løpsk;
    • fantasien hans løper løpsk
Artikkelside

nattefrost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

temperatur under 0 °C i normalt frostfrie perioder
Eksempel
  • det er fare for nattefrost
Artikkelside

nedfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fare eller kjøre nedover
    Eksempel
    • nedfarten fra toppen gikk uten uhell
  2. vei eller løype for nedfart (1)
    Eksempel
    • alpinanlegget har åtte nedfarter
Artikkelside

nødrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å sette seg ut over loven for å avverge fare for person eller gods
Artikkelside

nødbrems

substantiv hankjønn

nødbremse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brems (2, 1) (for eksempel i et tog) som en kan utløse i tilfelle av fare
Eksempel
  • dra i nødbremsen
Artikkelside

ha ingen nød

Betydning og bruk

ikke være noen fare;
Se: nød
Eksempel
  • det har ingen nød
Artikkelside

nød

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Betydning og bruk

  1. vanskelig situasjon;
    fare, krise
    Eksempel
    • være i nød
  2. stor mangel;
    fattigdom, lidelse;
    savn
    Eksempel
    • lide nød;
    • avhjelpe nøden i verden

Faste uttrykk

  • ha ingen nød
    ikke være noen fare
    • det har ingen nød
  • i nøden skal en kjenne sine venner
    sanne venner hjelper en om en får det vanskelig
  • med nød og neppe
    med stor møye;
    bare så vidt
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • når nøden er størst, er hjelpen nærmest
    når alt ser vanskelig ut, kan det være at en får hjelp
  • til nød
    i nødsfall;
    i verste fall
  • være i nød for
    mangle
    • vi er i nød for folk som kan stille til valg
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

ildsfare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fare for brann;
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

Nynorskordboka 512 oppslagsord

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

gå stilt i dørene

Tyding og bruk

fare varsamt fram;
teie;
Sjå: dør, still
Døme
  • her er det best å gå stilt i dørene
Artikkelside

lente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: skjemt (1;
Døme
  • fare med lenter;
  • lenter og fjas
Artikkelside

staure

staura

verb

Opphav

norrønt staura

Tyding og bruk

  1. støyte med staur eller spett
    Døme
    • staure hol til ei hes – lage staurhol for staurane i ei hes
    • støyte ned staur
      • staure ei hes
  2. fare åt som ein staur (3)
Artikkelside

nokoleis

adverb

Opphav

jamfør -leis

Tyding og bruk

  1. på ein eller annan måte;
    på eit vis
    Døme
    • det gjekk gale nokoleis
  2. Døme
    • stå seg nokoleis godt

Faste uttrykk

  • fare nokoleis
    kome til skade på noko vis
Artikkelside

nokolunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

  1. etter måten;
    til ein viss grad
    Døme
    • dei har nokolunde god økonomi;
    • fare nokolunde raskt
  2. ikkje så verst;
    tolleg bra
    Døme
    • det gjekk så nokolunde
  3. om lag, cirka
    Døme
    • det blir nokolunde det same
Artikkelside

nordi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nord i
    Døme
    • bu nordi dalen
  2. brukt som adverb: mot nord;
    i nord;
    Døme
    • fare nordi;
    • han køyrde tømmer der nordi
Artikkelside

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Tyding og bruk

  1. i den nordlege delen av eit område;
    på nordsida;
    mot nord, i nordleg retning
    Døme
    • byen ligg nord for elva;
    • fare langt nord i landet
  2. lenger oppe i dalen;
    oppover dalen

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
Artikkelside

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);
Døme
  • instinktive handlingar;
  • ha ei instinktiv kjensle av noko
  • brukt som adverb:
    • eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde
Artikkelside

krymping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å krympe
Døme
  • genseren kan vaskast utan fare for krymping
Artikkelside
Side 5 av 52