Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene

dikke 1

verb

Betydning og bruk

banke tett en skjøt mellom to jernplater

brase 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smøret braste i stekepanna;
    • det braser i glohet olje
  2. ofte om matlaging i stor stil: steke noe fett så det freser og knitrer
    Eksempel
    • koke og brase;
    • kokkene braser oksekjøtt og lam på grillen
  3. falle eller støte mot noe med et brak;
    fare av sted i full fart i en viss retning
    Eksempel
    • han braste ned hele trappa;
    • steinen braste gjennom frontruten;
    • elgen kom brasende ut på veien;
    • hun braste inn uten å banke på

bengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk ‘stokk, kjepp’, beslektet med norrønt banga; jamfør banke (2

Betydning og bruk

uoppdragen og sleivete unggutt

besluttsom

adjektiv

Uttale

beslutˊtsåm

Betydning og bruk

som lett treffer en beslutning;
  • brukt som adverb
    • banke besluttsomt på døra

bankekjøtt

substantiv intetkjønn

Opphav

av banke (2

Betydning og bruk

kjøtt til bankebiff

bank 3

substantiv hankjønn

Opphav

av banke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bank;
    • gi noen bank;
    • vi fikk bank av svenskene i fotball

bank 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tråleren befant seg ute på bankene

Nynorskordboka 56 oppslagsord

skohamar, skohammar

substantiv hankjønn

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. særleg før: hamar med brei bane, brukt til å banke lêret med og slå inn pluggar i sko med
  2. hamar til å slå fast skoningar med

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli; samanheng med skål (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha rukker i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen;
    • ha lite vit i skallen
  2. puff, støyt med panna;
    jamfør springskalle
    Døme
    • gje nokon ein skalle
  3. tørr, steinete jordrygg
  4. banke (1, 1), grunne i sjøen

sandbanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein sandbanke i elva

plukkfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reinska og smådelt fisk kokt (med poteter) i kvit saus

Faste uttrykk

  • lage plukkfisk av
    banke grundig, skamslå

pikke 2

pikka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

banke lett, kakke, hakke
Døme
  • pikke på ruta;
  • pikke hol i noko

perkusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av perkutere

Tyding og bruk

  1. i medisin: det å banke lett med fingertuppane på visse kroppsdelar for å granske indre organ
  2. i musikk: slagverk

dunke

dunka

verb

Opphav

truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’

Tyding og bruk

  1. gje ein bankelyd;
    Døme
    • motoren dunka
  2. slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
    Døme
    • dunke hovudet mot noko

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • ho dunka inn ni fulltreffarar;
    • dunke inn hitar på listene

dulpe

dulpa

verb

Opphav

samanheng med dolp

Tyding og bruk

Døme
  • hjarta dulpa
  • brukt som adjektiv
    • eit dulpande hjarte;
    • tungt og dulpande opp i halsen

dikke 1

dikka

verb

Tyding og bruk

banke saman, tette, klinke ein skøyt mellom to jernplater

bunke 4

bunka

verb

Opphav

samanheng med banke (2

Tyding og bruk

  1. lage bunkar;
    slå bulkar på
    Døme
    • bunke eit blekkspann
  2. Døme
    • bunke i veggen