Nynorskordboka
perkutere
perkutera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å perkuteraå perkutere | perkuterer | perkuterte | har perkutert | perkuter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| perkutert + substantiv | perkutert + substantiv | den/det perkuterte + substantiv | perkuterte + substantiv | perkuterande |
Opphav
frå latin ‘slå’Tyding og bruk
gjere ei medisinsk undersøking ved hjelp av perkusjon (2)