Nynorskordboka
perkusjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein perkusjon | perkusjonen | perkusjonar | perkusjonane |
Opphav
frå latin; jamfør perkutereTyding og bruk
- i musikk: slagverk (1), slaginstrument
- i medisin: det å banke lett med fingertuppane på visse kroppsdelar for å granske indre organ