Bokmålsordboka
dikke 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dikke | dikker | dikka | har dikka | dikk! |
dikket | har dikket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dikka + substantiv | dikka + substantiv | den/det dikka + substantiv | dikka + substantiv | dikkende |
dikket + substantiv | dikket + substantiv | den/det dikkede + substantiv | dikkede + substantiv | |
den/det dikkete + substantiv | dikkete + substantiv |
Betydning og bruk
banke tett en skjøt mellom to jernplater