Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
300 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
Nynorskordboka
285
oppslagsord
mistru
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
mistillit
;
vantru
(
1
I
, 1)
Døme
ha mistru til nokon
;
eg fekk mistru til dei etter kvart som saka utvikla seg
Artikkelside
inntektsoverføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overføring av inntekt, særleg frå staten til til dømes ei næring eller ein kommune
Døme
norske kommunar får store inntektsoverføringar frå staten kvart år
Artikkelside
enkelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
form av
enkel
Tyding og bruk
som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong
;
som ikkje er samansett
;
enkel
(1)
,
einskild
,
einstaka
Døme
enkelt vegg
;
eit enkelt tilfelle
;
den enkelte borgar
i ubunden form
fleirtal
: nokre, einskilde,
somme
Døme
i enkelte saker
brukt som substantiv
enkelte meiner det
Faste uttrykk
den enkelte
kvart enkelt menneske
;
enkelindivid
samfunnet og den enkelte
kvar enkelt
kvart enkelt menneske
;
kvar og ein
kvar enkelt får avgjere det
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
lasarett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
samanblanding
av dei bibelske namna
Lasarus
og
Nasaret
, som var knytte til kvart sitt sjukehus i Venezia
Tyding og bruk
mellombels sjukehus under ekstraordinære tilhøve
;
feltsjukehus
Artikkelside
meirverd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verdiauke ei vare får på kvart ledd frå produsent til forbrukar
;
meirverdi
(1)
i marxistisk teori: skilnad mellom verdien som blir skapt gjennom arbeid og løna arbeidaren får for arbeidet
;
meirverdi
(2)
Artikkelside
meirverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verdiauke ei vare får på kvart ledd frå produsent til forbrukar
;
meirverd
(1)
i marxistisk teori: skilnad mellom verdien som blir skapt gjennom arbeid og løna arbeidaren får for arbeidet
;
meirverd
(2)
Artikkelside
honnør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
honor
‘ære’
Tyding og bruk
ære
(
1
I
, 1)
,
heider
Døme
det skal du ha honnør for
militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
Døme
bli gravlagd med militær honnør
honnørbillett
Døme
to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge
Faste uttrykk
gjere honnør
om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær
;
om einskildperson: føre handa til lua
Artikkelside
homonym
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
homo-
og
onyma
‘namn’
;
av
homonym
(
2
II)
Tyding og bruk
kvart av to
eller
fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne
eller
uttala likt
;
samnemning for
homofon
(
1
I)
og
homograf
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 29
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100