Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
øredobb
,
øredobbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(hengende) pynt, smykke til å ha i ørene
Artikkelside
utsmykking
,
utsmykning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å smykke ut
pryd
,
pynt
(
2
II)
,
dekor
Artikkelside
smykkestein
,
smykkesten
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(edel)stein brukt i
eller
som smykke
Artikkelside
simili
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
av
sammensetning
med
simili-
Betydning og bruk
imitert smykke
noe uekte, kunstig
Eksempel
hans stil var
simili
Artikkelside
piercing
,
pirsing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
Betydning og bruk
(det å gjemmomhulle og feste) smykke i kroppsdel
Eksempel
ring i øyenbrynet, tunga eller navlen –
piercing
er in
Artikkelside
forblommet
,
forblomma
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
foreldet
forblomme
, opprinnelig ‘smykke med blomster’
Betydning og bruk
dunkel
(2)
,
tvetydig
(1)
Eksempel
et pompøst og forblommet språk
Artikkelside
filigran
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
filum
‘tråd’ og
granum
‘korn’
Betydning og bruk
smykke, utsmykning eller lignende av gull-
eller
sølvtråder som er flettet sammen eller vridd i spesielle mønstre
Eksempel
dekorere en hårspenne med filigran
Artikkelside
collier
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
kåljeˊ
Opphav
fra
fransk
, av
col
‘hals’
Betydning og bruk
smykke
(
1
I)
til å ha rundt halsen
Artikkelside
anheng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
smykke
(
1
I)
som henger i
kjede
(
1
I)
Artikkelside
agnus Dei
substantiv
intetkjønn
Uttale
agˊnus deˋi
Opphav
fra
latin
‘Guds lam’
Betydning og bruk
bilde (på amulett eller i kirkekunst) av Kristus framstilt som et lam med kors og seiersfane
en type hengende smykke eller sølje (til brudebunad), opprinnelig brukt som
amulett
del av nattverdsliturgien innledet med ordene «du Guds Lam»
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
jåle seg til
Tyding og bruk
Sjå:
jåle
pynte seg (for mykje)
;
spjåke seg til
Døme
jåle seg til med fargesprakande smykke
gjere seg finare enn ein er
;
gjere seg til
Døme
idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside
jåle
3
III
jåla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng med
gjø
(
3
III)
og
gaule
(
1
I)
Tyding og bruk
skape seg, gjere seg til
;
fjase, tøyse
;
spjåke
Faste uttrykk
jåle seg til
pynte seg (for mykje)
;
spjåke seg til
jåle seg til med fargesprakande smykke
gjere seg finare enn ein er
;
gjere seg til
idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside
jaspis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
og
gresk
;
frå
hebraisk
Tyding og bruk
hard, ugjennomskinleg variant av
kvarts
(brukt til prydstein og smykke)
Artikkelside
jade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
spansk
(
piedra de
)
ijada
‘sidestein’
eller
‘nyrestein’
Tyding og bruk
hard, grønvoren bergart mellom anna nytta til å lage smykke og pyntesaker av
Artikkelside
smykke seg med
Tyding og bruk
flotte seg med (ein fin tittel)
;
Sjå:
smykke
Artikkelside
kvitt gull
Tyding og bruk
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
;
Sjå:
kvit
Artikkelside
emaljere
emaljera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
dekkje med
emalje
(1)
brukt som adjektiv
eit emaljert smykke
;
emaljerte kokekar
Artikkelside
granat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
granatus
‘som inneheld kjernar, kornete’
;
jamfør
granitt
Tyding og bruk
granateple
eller
granattre
krystallinsk
halvedelstein
som ofte blir brukt til smykke
Døme
ein stein med raude granatar i
prosjektil med holrom til sprengladning
eller
kjemisk stridsmiddel, røyk
og liknande
Døme
ein udetonert granat
som etterledd i ord som
branngranat
geværgranat
handgranat
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
heiderstittel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tittel
(2)
gjeve for å
heidre
;
ærestittel
Døme
ho kan smykke seg med heiderstittelen Årets namn
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100