Nynorskordboka
emaljere
emaljera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emaljeraå emaljere | emaljerer | emaljerte | har emaljert | emaljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| emaljert + substantiv | emaljert + substantiv | den/det emaljerte + substantiv | emaljerte + substantiv | emaljerande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
dekkje med emalje (1)
- brukt som adjektiv
- eit emaljert smykke;
- emaljerte kokekar