Bokmålsordboka
piercing, pirsing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en piercing | piercingen | piercinger | piercingene |
| en pirsing | pirsingen | pirsinger | pirsingene | |
| hunkjønn | ei/en piercing | piercinga | piercinger | piercingene |
| ei/en pirsing | pirsinga | pirsinger | pirsingene | |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
- det å gjennomhulle en kroppsdel for å kunne sette i et smykke;det å pierce
Eksempel
- piercing av tunga
- hull i en kroppsdel til smykke
- smykke til å plassere i en piercing (2)