Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

lapidarskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lapidar

Betydning og bruk

skrifttype med enkle, rette linjer, opprinnelig brukt på romerske steintavler

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk

kontursting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flatt, rett sting (1) brukt til blant annet linjer og omriss
Eksempel
  • brodere med kontursting

koordinatsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geometrisk system av for eksempel punkter, linjer eller flater som gir veiledning om hvor et punkt ligger i et plan eller rom

lyntog

substantiv intetkjønn

Opphav

av lyn

Betydning og bruk

jernbanetog som kan kjøre i svært høye hastigheter på spesialbygde linjer eller med spesialbygde vogner;

linotype

substantiv hankjønn

Uttale

laiˊnotaip

Opphav

fra engelsk , av line ‘linje’ og type ‘type’

Betydning og bruk

i typografi: settemaskin som støper satser i hele linjer

linjesystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: system av fem parallelle linjer til å skrive noter på

linjepapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med kraftige, vannrette linjer til å legge under ulinjert skrivepapir

linjenett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. nettverk av linjer for samferdsel som kobler sammen steder å reise til
    Eksempel
    • kollektivtrafikken endres med nytt linjenett, nye holdeplasser og nytt billettsystem
  2. nettverk av linjer til elektrisitet, internett eller lignende
    Eksempel
    • bygging av vannkraftverk og linjenett

lineær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av linea ‘linje’

Betydning og bruk

  1. som består av linjer;
    linjeformet, rettlinjet
  2. om matematisk ligning: som er av første grad

Nynorskordboka 78 oppslagsord

koordinatsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geometrisk system av til dømes punkt, linjer eller flater som viser kvar eit punkt ligg i eit plan eller rom

lyntog

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lyn

Tyding og bruk

jernbanetog som kan køyre i svært høg fart på spesialbygde linjer eller med spesialbygde vogner;

linjenett, linenett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nettverk av linjer for samferdsel som koplar saman stader å reise til
    Døme
    • for å utnytte linjenettet betre vart alle avgangstidene endra
  2. nettverk av linjer til elektrisitet, internett eller liknande
    Døme
    • godt linjenett for transport av straum

linotype

substantiv hankjønn

Uttale

laiˊnotaip

Opphav

frå engelsk, av line ‘linje’ og type ‘type’

Tyding og bruk

i typografi: setjemaskin som støyper satsen i heile linjer

linjepapir, linepapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir med kraftige, vassrette linjer brukt som underlag for ulinjert skrivepapir

linjesystem, linesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: system av fem parallelle linjer til å skrive notar på

limerick

substantiv hankjønn

Uttale

limˊerik

Opphav

frå engelsk; etter namnet på den irske byen Limerick

Tyding og bruk

skjemtevers på fem linjer med felles enderim for første, andre og femte linja og for tredje og fjerde

linjal

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin linealis; av latin linea ‘linje’

Tyding og bruk

reiskap til å teikne opp rette linjer eller måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Døme
  • streke med linjal;
  • han er rett i ryggen som ein linjal

meander

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; etter namnet på elva Maiandros, no Büyük Menderes, i Tyrkia

Tyding og bruk

  1. kvar av ein serie svingar i ei elv som buktar seg frå side til side over ei slette
  2. bord (1, 2) av rettvinkla band eller linjer

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg;
    no helst: søkje hjelp som ein før har avvist;
    audmykje seg