Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
79 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (3

Betydning og bruk

  1. sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
  2. lag av dødt organisk materiale i skogbunnen
Artikkelside

strø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med strø (2

Betydning og bruk

stokker, fjøler under bordstabel, vedstabel og lignende;
mellomlag i bordstabel
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover
    Eksempel
    • spre gjødsel;
    • formuen ble spredt for alle vinder
  2. Eksempel
    • lampen sprer lyset godt;
    • spre kreftene sine
  3. Eksempel
    • smitten sprer seg lett
  4. Eksempel
    • spre rykter, opplysning
  5. Eksempel
    • spre glede, redsel rundt seg
  6. Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre seg
    drive med for mange ting samtidig
Artikkelside

sporadisk

adjektiv

Uttale

også -aˋdisk

Opphav

fra gresk av speirein ‘strø, så’

Betydning og bruk

spredt, tilfeldig, av og til
Eksempel
  • vi har bare truffet hverandre sporadisk;
  • en sporadisk sykdom – til forskjell fra epidemisk
Artikkelside

skje 1, skei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skeið

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
    Eksempel
    • spiseskje, teskje, sauseskje
  2. innhold, det som rommes i en skje (1, 1)
    Eksempel
    • en skje tran
  4. sluk (1 formet som et buet blad

Faste uttrykk

  • gi inn med skjeer
    lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
  • ta skjeen i en annen hånd
    forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen, natriumklorid
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • strø salt i suppa
    • som holder noe friskt og ubedervet
      • dere er jordens salt – Matt 5,13
  2. kjemisk forbindelse som oppstår når ett eller flere hydrogenatomer i en syre erstattes av positive metallatomer eller positive atomgrupper, og som i krystallinsk form har ionestruktur
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha, tjene til salt i maten
    være svært fattig, tjene svært dårlig
  • strø salt i åpne sår
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
  • være saltet i noe
    noe som virker som en frisk tilsetning, setter spiss (1 på noe
Artikkelside

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Betydning og bruk

  1. små, harde korn av forvitrede bergarter
    Eksempel
    • betong lages av sand og sement;
    • tallrik som sand i havet – 1. Mos 32,12
  2. sandstrekning, sandstrand;
    særlig i stedsnavn
    Eksempel
    • Hamresanden, Sjøsanden

Faste uttrykk

  • løpe ut i sanden
    ikke føre til noe
  • sand i maskineriet
    noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
  • strø sand på
    passivt godkjenne det som andre har bestemt
Artikkelside

rose 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. (blomst av) plante av slekta Rosa i rosefamilien
    Eksempel
    • nyperose, klatrerose;
    • en bukett røde roser
  2. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • feberrose;
    • ha roser i kinnene
    • ornament
      • brodere, male roser
    • kompasskive med streker

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    (etter H. Wergeland) stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak eller affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på ens vei
    gjøre livet behagelig for en
  • styre rosen rundt
    i alle retninger, hit og dit
Artikkelside

drysse

verb

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’; beslektet med dryppe og dråpe

Betydning og bruk

  1. falle tett i små partikler og spres utover
    Eksempel
    • snøen drysset ned;
    • støvet drysser ned fra taket
  2. spre utover i et tynt lag;
    Eksempel
    • drysse melis på kaka
Artikkelside

askeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø aske på hodet denne dagen

Betydning og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den store fasten
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

strå 2

verb

Opphav

truleg av strå (1

Tyding og bruk

Artikkelside

strøtorv, strøytorv

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

torv (særleg av kvitmose) som høver til strø
Artikkelside

strøsukker, strøysukker

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

smått sukker til å strø på eller ha i mat;
Artikkelside

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt eller i eit lag;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • lasta låg strødd utover etter velten – låg hulter til bulter
  2. drysje, spreie utover
    Døme
    • golvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere øydsel, rundhanda med (pengar)
Artikkelside

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Artikkelside

strødekke, strøydekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

strøbord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (1

Tyding og bruk

  1. spikarslag av bord
  2. fleirtal: lause bord i stillas og liknande
Artikkelside

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs, stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
Artikkelside

strø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med strø (3

Tyding og bruk

underlag for eller mellomlag i ein stabel av tømmer eller skurlast
Artikkelside

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengde – heilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg
Artikkelside
Side 3 av 5