Avansert søk

365 treff

Bokmålsordboka 175 oppslagsord

sambandsutstyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utstyr brukt til å utveksle meldinger, ordre og lignende
Eksempel
  • Sjøforsvaret har avansert sambandsutstyr

sanitærutstyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utstyr til et sanitæranlegg

sanitetsutstyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sanitært og medisinsk utstyr

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon

rekvisitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av utstyr, særlig gjenstand brukt i teaterforestilling, filminnspilling eller lignende

rekvisita

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nødvendig eller praktisk utstyr eller tilbehør
Eksempel
  • utgifter til kontorutstyr og rekvisita

redskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, opphavlig ‘det en har rede’; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Betydning og bruk

  1. verktøy, utstyr til et spesielt arbeid
    Eksempel
    • et godt redskap er viktig for arbeidet;
    • ha mange redskaper i verktøykassa
  2. middel som brukes for å oppnå noe
    Eksempel
    • bruke sosiale medier som politisk redskap
  3. person som lar seg bruke av noen
    Eksempel
    • være et redskap i makthavernes hender

proviant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk

Betydning og bruk

forråd av matvarer;
Eksempel
  • et helikopter frakter proviant og utstyr inn i området

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

rigge opp

Betydning og bruk

sette opp;
stelle i stand;
Se: rigge
Eksempel
  • rigge opp utstyr

Nynorskordboka 190 oppslagsord

sanitetsutstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sanitært og medisinsk utstyr

sanitærutstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utstyr til eit sanitæranlegg

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd

rekvisitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av utstyr, særleg ting brukt i ei teaterframsyning, ei filminnspeling eller liknande

rekvisita

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

naudsynt eller praktisk utstyr eller tilbehøyr
Døme
  • eit lager med kostyme og rekvisita

reiskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med reie (3; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Tyding og bruk

  1. verktøy eller utstyr til eit spesielt arbeid
    Døme
    • ha reiskap til å slå inn spikrane;
    • bruke ein spiss reiskap
  2. middel som blir brukt for å oppnå noko
    Døme
    • løn kan vere ein reiskap til å få rett person
  3. person som lèt seg bruke av nokon
    Døme
    • vere ein lydig reiskap for nokon

rigge opp

Tyding og bruk

setje opp;
Sjå: rigge
Døme
  • rigge opp utstyr

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

riksbanner

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • fullt brukbart utstyr
  2. Døme
    • ein brukbar innsats
    • brukt som adverb:
      • fungere brukbart