Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
58 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

komme i ulykka

Betydning og bruk

tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid;
Se: ulykke
Artikkelside

ungkar og spillemann

Betydning og bruk

(være) ugift og sorgløs;
Artikkelside

vicomtesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

vikåmtesˋse, vikåmtesˊs

Betydning og bruk

hustru (eller ugift datter) til vicomte
Artikkelside

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på noen
    gjøre, slå noen helseløs
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid
Artikkelside

ungkarskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ugift kvinne
Artikkelside

ungkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ugift mann
Artikkelside

ungersvenn

substantiv hankjønn

Opphav

unger- en gammel hankjønnsform av ung

Betydning og bruk

arkaiserende: ung, ugift mann
Artikkelside

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by
Eksempel
  • gå på torget for å handle;
  • blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert, ofte: være ugift (og uforlovet)
Artikkelside

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av coelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

ugift stand;
seksuelt avhold
Eksempel
  • leve i sølibat
Artikkelside

sypike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ugift kvinne som lever av å sy for folk
  2. liten torskefisk, nyss (1, Trisopterus minutus
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

kome i ulykka

Tyding og bruk

(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes;
Sjå: ulykke
Artikkelside

ungkar og spelemann

Tyding og bruk

ugift og lettliva;
Sjå: ungkar
Artikkelside

ungsvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung, ugift mann
Artikkelside

ungkarsstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stand (1, 3) som ugift mann
Døme
  • leve i ungkarsstand
Artikkelside

ungkarskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjemtande: ugift kvinne
Artikkelside

ungkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ugift mann

Faste uttrykk

  • ungkar og spelemann
    ugift og lettliva
Artikkelside

tauskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av taus (1

Tyding og bruk

eldre, ugift kvinne;
gammal jente;
Artikkelside

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha både dreng og taus
  2. ugift kvinne, jente(barn)
    Døme
    • to gutar og tre tauser
  3. ugift kvinne som har fått barn;
    nedsetjande: tøyte, flogse (1
Artikkelside

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av coelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

seksuelt fråhald
Døme
  • leve i sølibat
Artikkelside
Side 2 av 3