Bokmålsordboka
spillemann, spellemann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en spellemann | spellemannen | spellemenn | spellemennene |
en spillemann | spillemannen | spillemenn | spillemennene |
Betydning og bruk
person som spiller et instrument, for eksempel fele eller trekkspill
Eksempel
- spillemenn og dansere
Faste uttrykk
- ungkar og spillemannsorgløs mann uten samlivspartner