Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

underlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. underste lag (for å dekke, verne, styrke, feste)
    Eksempel
    • bruke klister som underlag for voks på skiene;
    • liggeunderlag
  2. Eksempel
    • underlaget sviktet;
    • løst, fast, vått underlag
  3. Eksempel
    • forskningsresultatene gav bedre underlag for hans teorier

senkekasse, senkkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kasse med sand eller lignende i som senkes i vann eller løs bunn til fundament, særlig for kai

grunnvoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fast) grunnlag, fundament, grunn (1, 6)
Eksempel
  • legge en god grunnvoll for noe

Faste uttrykk

  • rystes i sine grunnvoller
    i overført betydning: rystes i sitt innerste

grunnpilar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pilar som danner fundament for noe;
i overført betydning: grunnlag, bærende kraft

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. mark (1, jordoverflate
    Eksempel
    • bryte grunn(en)
  2. Eksempel
    • avstå grunn til kommunen;
    • på norsk grunn;
    • på annen manns grunn;
    • gå fra gard og grunngå fallitt
  3. fast fjell, berg(art)
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • bli trukket av grunnen;
    • skipet gikk på grunn
    • med gammel genitiv etter til:
  5. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • i bunn og grunn er jeg enig;
    • legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende;
    • legge grunnen til noegrunnlaget;
    • bygge, lære noe fra grunnen;
    • bygge på solid grunn;
    • brenne ned til grunnen;
    • grave grunnen til et hus
  6. Eksempel
    • det var ikke uten grunn;
    • av den grunn at ...;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • anføre som grunn;
    • ha grunn til å tro;
    • ha sine grunner;
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • beveggrunn, skilsmissegrunn

Faste uttrykk

  • fast grunn under føttene
    komme på landjorda; være trygg (igjen)
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt, bukke under
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
  • på grunn av
    fordi (forkorting: pga.)
  • på gyngende grunn
    være usikker, ha vansker
  • rå grunnen
    herske alene

Nynorskordboka 15 oppslagsord

søkkekasse, søkkjekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stor kasse med sand eller liknande som blir søkkt i vatn og brukt til fundament for kai eller bru

grunnvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(fast) grunnlag, fundament, grunn (1, 6)
Døme
  • leggje grunnvollen til el. for laget, framgangen;
  • heimen er grunnvollen i samfunnet

grunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som ligg til grunn;
noko å byggje (vidare) på;
Døme
  • ha eit godt, breitt grunnlag å byggje på;
  • leggje grunnlaget for vidare arbeid, forsking, for noko nytt;
  • arbeide på vitskapleg grunnlag;
  • prova gjev grunnlag for tiltale;
  • rykta har ikkje noko reelt grunnlag;
  • ha grunnlag for å hevde at ...;
  • uttale seg på grunnlag av sikre data;
  • dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet

Faste uttrykk

  • med grunnlag i
    ut frå
  • på grunnlag av
    ut frå

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn’ og grunn n ‘grunne’ og grund f ‘mark’;

Tyding og bruk

  1. mark (1, jord(overflate), jordsmon
    Døme
    • bryte ny grunn;
    • vere, kjenne seg på usikker, gyngande grunnvere usikker, ha vanskar
  2. Døme
    • (måtte) gå frå gard og grunngå fallitt;
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. (art av) fast berg, fjell
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • gå, stå, sitje på grunnfast i botnen;
    • trekkje båten av grunnenlaus frå botnen;
    • gå til grunns el. grunnesøkke; overf: øydeleggjast, fortapast;
    • riket, alkoholikaren gjekk til grunne
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag (for hus);
    Døme
    • grave, støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • byggje opp, starte (noko) frå grunnenfrå byrjinga;
    • granske noko frå grunnen av;
    • leggje grunnen til eit arbeidgrunnlaget;
    • leggje noko til grunn (for meining, standpunkt, avgjerd)
  7. Døme
    • ha grunn til å tru ...;
    • ha sine grunnar for å gjere noko;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar laut eg bli heime;
    • forretninga er stengd på grunn av sjukdom
  8. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
  • fast grunn under føtene
    på landjorda; ein trygg stad, eit visst utgangspunkt
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt (er eg godt fornøgd)
  • nå grunnen
    nå botnen
  • på grunn av
    som følgje av; forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • rå grunnen
    vere herre aleine
  • ta grunn
    nå botnen

fundamentere

fundamentera

verb

Tyding og bruk

leggje fundament (til)
Døme
  • fundamentere bygget;
  • fundamentere godt