Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
163 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

nyss 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av nysse ‘snappe’

Betydning og bruk

fisken sypike (2)
Artikkelside

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
til forskjell fra aktiv (1
Eksempel
  • i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i passiv;
  • ‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’ eller ‘bli åpnet’;
  • skrive en setning om fra aktiv til passiv;
  • finn alle passivene i teksten!
Artikkelside

ise

verb

Opphav

norrønt ísa

Betydning og bruk

  1. bli dekket med is
    Eksempel
    • båten var iset over det hele;
    • skiene iset
  2. legge ned i is
    Eksempel
    • fisken blir iset i kasser
  3. framkalle iskald fornemmelse;
    jamfør isne
    Eksempel
    • vinden iste gjennom oss;
    • redselen iste gjennom henne;
    • det iser i en tann

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is
    • ise av kjøleskapet
  • ise ned
    bli tynget ned av is
Artikkelside

fryselager

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

opplagssted for å oppbevare varer i dypfrossen tilstand
Eksempel
  • fisken selges rett fra båtens fryselager
Artikkelside

kulefisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: familie av fisker med evne til å blåse seg opp når fisken føler seg truet;
Tetraodontidae
Artikkelside

hullsleiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

hølsleiv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

sleiv (1 med hull i
Eksempel
  • ta fisken opp av gryta med hullsleiv
Artikkelside

idealmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mål (1, 1) som svarer til idealet (1 for noe
Eksempel
  • hun har idealmålene for en modell;
  • fisken nærmer seg idealmålet
Artikkelside

not 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nót, opprinnelig ‘noe knyttet’; beslektet med nett (1

Betydning og bruk

stort fiskenett til å stenge fisken inne med i vannet
Eksempel
  • fangst av laks med not
Artikkelside

halestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stykke (1, 1) nærmest halen (1 på noe
Eksempel
  • spise halestykket på fisken
Artikkelside

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

isskyte

isskyta

verb

Tyding og bruk

bli dekt av eit tynt islag
Døme
  • den frosne fisken isskaut da han vart lagd i vatn
Artikkelside

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)
Artikkelside

motstraums

adverb

Tyding og bruk

  1. mot straumen;
    motsett medstraums
    Døme
    • fisken gjekk motstraums
  2. i overført tyding: på tvers av fleirtalet
    Døme
    • dei som har mot til å gå motstraums
Artikkelside

netje 2

netja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt netja; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

refleksivt: gå seg fast i eit garn
Døme
  • fisken netjar seg
Artikkelside

nippe

nippa

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘røre så vidt’

Tyding og bruk

  1. ta så vidt borti;
    nappe
    Døme
    • fisken nippa
  2. ta små slurkar;
    berre så vidt smake
    Døme
    • ho nippa til whiskyen
  3. sove lett ei lita stund;
Artikkelside

kulefisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: familie av fiskar med evne til å blåse seg opp når fisken kjenner seg truga;
Tetraodontidae
Artikkelside

honke 2

honka

verb

Opphav

av honk

Tyding og bruk

Døme
  • honke i hop fisken;
  • honke i hop snøret
Artikkelside

holsleiv

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sleiv (1 med hol i
Døme
  • ta fisken opp av gryta med holsleiv
Artikkelside

kakke

kakka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. banke eller slå (så det høyrest);
    Døme
    • ho kakkar på døra;
    • kakke til nokon;
    • kakke fisken i hovudet;
    • dei kakka hol i isen;
    • kakke hol på eit egg
  2. få til å drysje;
    Døme
    • kakke sund
Artikkelside

kaldsleg

adjektiv

Opphav

norrønt kaldligr

Tyding og bruk

  1. heller kald;
  2. Døme
    • eit kaldsleg skrik
    • brukt som forsterkande adverb
      • fisken er kaldsleg stor her
Artikkelside
Side 2 av 10