Nynorskordboka
isskyte
isskyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å isskytaå isskyte | isskyt | isskaut | har isskote | isskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| isskoten + substantiv | isskote + substantiv | den/det isskotne + substantiv | isskotne + substantiv | isskytande |
Tyding og bruk
bli dekt av eit tynt islag
Døme
- den frosne fisken isskaut da han vart lagd i vatn