Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

jernnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av norrønt hjarn ‘hardfrossen snø’

Betydning og bruk

hver av tre frostnetter i slutten av august
Artikkelside

jomfru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
    Eksempel
    • en ung, vakker jomfru
  2. person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
    Eksempel
    • hun var ugift, men ikke jomfru;
    • han forteller at han er jomfru
  3. redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
    Eksempel
    • jomfruer er ordentlige og ryddige

Faste uttrykk

  • gammel jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peppermø
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

hundedag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies caniculares

Betydning og bruk

i bestemt form flertall: tiden fra 23. juli til 23. august, da sola står i nærheten av hundestjernen (Sirius)
Eksempel
  • hundedagene varsler været
Artikkelside

feriemåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måned da en har ferie (1) eller da folk flest har ferie
Eksempel
  • i flere land er august den vanligste feriemåneden
Artikkelside

aug.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for august
Artikkelside

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    seire
  • på toppen av
    i tillegg til
  • på topp
    helt utmerket
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være blant de beste
  • være på toppen
    være best
Artikkelside

sommermåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig: hver av månedene juni, juli og august
Artikkelside

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’

Betydning og bruk

  1. (institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
    Eksempel
    • grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole;
    • tegneskole, danseskole, rideskole;
    • arbeide i skolen – drive som lærer;
    • skolen begynner 20. august;
    • skulke skolen;
    • gå i en hard skole – ha det hardt, vondt;
    • lære i livets skole – vinne livserfaring
  2. bygning der det drives planmessig undervisning
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • danne skole;
    • Pragskolen innenfor språkvitenskapen

Faste uttrykk

  • av den gamle skole
    som representerer en eldre, mer gammeldags tid
  • holde skole
    gi undervisning
  • ta i skole
    irettesette
Artikkelside

skoleår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. del av året da skoler har undervisning (og ikke ferie)
    Eksempel
    • skoleåret varer fra ca. 20. august til ca. 20. juni
  2. år da en går på skole
    Eksempel
    • skoleårene var en sorgløs tid
Artikkelside

femtende

adjektiv

Opphav

norrønt fimtándi

Betydning og bruk

  1. ordenstall til 15 (15.)
    Eksempel
    • femtende august – 15. august
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • betale husleie den femtende hver måned
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

jakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk jacht eller lånt på nytt frå tysk Jagd; sjå jage

Tyding og bruk

  1. oppsporing og forfølging av dyr for å felle det;
    Døme
    • gå på jakt;
    • vere på jakt;
    • drive jakt på rein
  2. Døme
    • jakta byrjar 25. august
  3. det å prøve å finne eller få tak i noko eller nokon
    Døme
    • politiet tok opp jakta på tjuvane;
    • vere på jakt etter hybel
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni, få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i noko
    orientere seg om noko
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • døy
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

hundedag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies caniculares

Tyding og bruk

i bunden form fleirtal: tida frå 23. juli til 23. august, da sola står i nærleiken av hundestjerna (Sirius)
Døme
  • som vêrmerke er hundedagane framleis i allmenn bruk
Artikkelside

sommarmånad, sumarmånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei månadene som vanlegvis blir rekna med til sommaren
Døme
  • juni, juli og august blir rekna til sommarmånadene
Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar; kanskje samanheng med semi-

Tyding og bruk

  1. årstid mellom vår (1, 1) og haust;
    tidsrom som jamnast femner om månadene juni, juli og august
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • i fjor sommar;
    • neste sommar;
    • sol og sommar – varme, lys og vokster
  2. i astronomi: tid frå sommarsolkverv til haustjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    denne sommaren
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside

skoleår, skuleår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsrom i eit år da ein skule har undervisning
Døme
  • skoleåret varer frå om lag 20. august til om lag 20. juni
Artikkelside

byrjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byrje (1)
    Døme
    • vere ei god byrjing;
    • til ei byrjing
  2. første delen av noko;
    Døme
    • i byrjinga av august;
    • ved byrjinga av skuleåret;
    • på byrjinga av 1990-talet

Faste uttrykk

  • byrjinga på slutten
    første teikn på at noko går mot ein slutt
    • dette kan vere byrjinga på slutten for denne verksemda
Artikkelside

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd
Artikkelside

barsok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt bartholomeusmessa og mellomnorsk bardolsvaka, bardalsmessa, etter namnet til apostelen Bartholomeus; jamfør -ok

Tyding og bruk

gammal merkedag (2) knytt til 24. august
Artikkelside
Side 2 av 3