Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
20 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
ule
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
lage et
ul
(
1
I)
, hyle, tute
Eksempel
ulvene, vinden
uler
Artikkelside
ul
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ulke
(
1
I)
Betydning og bruk
harsk
;
(halv)råtten
Eksempel
ult flesk
Artikkelside
huie
verb
Vis bøyning
Opphav
av
hui
(
3
III)
Betydning og bruk
rope høyt og skingrende
;
rope ‘hui’
Eksempel
ungene
huiet
og skrålte
hvine
,
ule
Eksempel
vinden
huiet
rundt huset
Artikkelside
hyle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
yle
og
ule
;
trolig lydord
Betydning og bruk
rope
eller
skrike høyt og skingrende
;
ule
,
tute
(3)
Eksempel
ungen hylte og skrek til moren kom
;
hyle
som en stukket gris
;
hyle
av latter
Artikkelside
yle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ýla
, lydord
Betydning og bruk
ule
,
hyle
Eksempel
hunden ylte og pep
;
vinden
yler
rundt husveggene
Artikkelside
ul
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ule
Betydning og bruk
hyl
, hyling,
tut
(
2
II)
, tuting
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
stridgråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
bli tutet ørene fulle med
stadig få høre (om noe)
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
ule
2
II
ula
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ein langdregen lyd som liknar lyden «u»
;
tute
(
2
II)
Døme
vargen, båten, vinden uler
;
køyre (berre) så det uler (om øyra)
Artikkelside
ule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
ugle
Døme
snøule
Artikkelside
ul
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ulke
(
2
II)
Tyding og bruk
(halv)roten
;
skjemd
(
2
II)
,
gammal
;
med usmak
;
harsk
Døme
kjøtet, flesket har vorte ult
Artikkelside
ulen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ul
(
3
III)
Døme
fisken har vorte ulen
Artikkelside
huie
huia
verb
Vis bøying
Opphav
av
hui
(
3
III)
Tyding og bruk
rope høgt og skingrande
;
rope ‘hui’
Døme
ungane huia og skrålte
kvine
(1)
,
ule
(
2
II)
Døme
vinden huia rundt huset
Artikkelside
hyle
hyla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
;
jamfør
yle
og
ule
(
2
II)
Tyding og bruk
lage ein høg, skingrande lyd
;
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
Døme
ulven hyler
;
ungen hylte og skreik
;
ho hylte av redsle
;
hyle av lått
Artikkelside
bergule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ule
(
1
I)
Tyding og bruk
bergul
;
hubro
Artikkelside
yle
yla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýla
;
lydord
Tyding og bruk
gje ein sterk og langdregen lyd
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
1
I)
Døme
yle som ein ulv
;
hunden sette i å yle
;
ungen ylte og skreik heile natta
;
guten ylte av sinne
;
vinden yler kring husveggene
;
det bar av stad så det ylte kring dei
gråte, jamre seg høgt
Artikkelside
ulv
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úfr
;
truleg
lydord
Tyding og bruk
ule
(
1
I)
som etterledd i
bergulv
Artikkelside
ul
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ule
;
lyd når noko(n) uler
Døme
ulet frå vinden
;
setje i eit ul
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100