Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vite, vete 2

vita, veta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vita

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • la nokon vite kva ein meiner;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på;
    ha innsikt i
    Døme
    • ikkje vite betre;
    • du veit ikkje kva du snakkar om;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • dei veit å innrette seg;
    • vi visste ikkje mykje om reglane
  3. vere sikker på
    Døme
    • du kan aldri vite;
    • det er ikkje godt å vite kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
  • ikkje vite av
    ikkje godta eller ville ha med å gjere
    • eg vil ikkje vite av slurv;
    • ho vil ikkje vite av han
  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg;
    ikkje vere fullt medviten
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

vita

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘liv’

Tyding og bruk

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte sakersøtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet

veite 2

veita

verb

Opphav

norrønt veita, kausativ til vita ‘vende i ei viss lei’

Tyding og bruk

leie bort (vatn), grøfte
Døme
  • veite ut, vekk vatn;
  • veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

  • veite ut
    gjere jorda tørrare med grøfting

vitamin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vita og amin

Tyding og bruk

kvart av fleire organiske stoff som trengst i ørsmå mengder for at stoffskiftet skal gå normalt;
Døme
  • kroppen treng kalk, jern og vitamin

vital

adjektiv

Opphav

frå latin, av vita ‘liv’

Tyding og bruk

  1. livskraftig, sprek, spenstig
    Døme
    • ein vital pensjonist
  2. som spelar ei sentral rolle;
    Døme
    • vitale opplysningar;
    • vitale kroppsorgan;
    • vitale delar i motoren

vitabrød

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vita, forkorting for vitamin

Tyding og bruk

vitaminisert grovbrød

paparazzo

substantiv hankjønn

Uttale

paparatˊso

Opphav

frå italiensk etter namnet på ein innpåsliten pressefotograf i filmen La Dolce Vita (1960) av Federico Fellini

Tyding og bruk

fotograf som forfølgjer kjende personar for å ta bilete av dei, særleg i private situasjonar;
Døme
  • paparazzoen låg i buskane og venta på dei kongelege