Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: verja

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet
Artikkelside

verje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
    Døme
    • møte i retten med verje
  2. Døme
    • ha noko i si verje
  3. våpen (til å verje seg med)
    Døme
    • finne seg ein kjepp til verje
Artikkelside

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

tuˊtor eller  tjuˊter

Opphav

latin ‘formyndar’

Tyding og bruk

om eldre forhold: verje (1, 1) for ein umyndig person
Artikkelside

oppretthalde

oppretthalda

verb

Tyding og bruk

  1. halde fast på
    Døme
    • dei opprettheld kravet
  2. halde ved lag;
    Døme
    • oppretthalde arbeidsplassane
  3. handheve
    Døme
    • jobbe for å oppretthalde ro og orden
Artikkelside

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • eg vernar om familien;
  • dei verna seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • halde si vernande hand over noko
Artikkelside

vern

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. det å verne;
    noko som tryggjer eller gjev ly mot eitkvart
    Døme
    • eit vern mot ytre fiendar;
    • skogen gjev vern mot fjellvinden;
    • bruke fordommane til vern mot nye tankar
  2. brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller lag (6) som vernar
Artikkelside

varde 3

varda

verb

Opphav

norrønt varða; jamfør vare (3

Tyding og bruk

  2. kome ved;
    vere i slekt med
    Døme
    • ta seg av dei ein vardar
Artikkelside

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
jamfør putevar
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

or 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med verje (2

Tyding og bruk

issørpe som demmer opp vatn
Artikkelside