Avansert søk

49 treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • forfattaren nemner mange døme på omsorgssvikt;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

gonge eller tur fram og tilbake;
Døme
  • gjere ei vende til byen;
  • bere lasset i tre vender;
  • få med alt i ei vende

i vendinga

Tyding og bruk

i tankegangen eller måten å gjere noko på;
Sjå: vending
Døme
  • vere snøgg i vendinga;
  • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

ei ståande vending

Tyding og bruk

vend

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bere alt utstyret i ei vend
  2. Døme
    • ei vend i krigen
  3. (melodi til ei) verselinje
    Døme
    • eg kan berre første venda
  4. skrålinje eller rettside på vove tøy

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Tyding og bruk

  1. rørsle som endrar retninga;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    omskifte, vending
    Døme
    • det vart ein snunad i synet på dialektane

snuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å snu (2, 2);
    vending
    Døme
    • byggje eit spor for parkering og snuing av tog
  2. Døme
    • ho er snar i snuinga og lett på foten