Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
vanry
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
dårleg omdømme
;
miskreditt
Døme
heile næringa er komen i vanry
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
van-
prefiks
Opphav
norrønt
van-
, av
vanr
‘som manglar’
;
samanheng
med
vante
(
2
II)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt for å vise at noko manglar eller er dårleg
;
i ord som
vanry
,
vanstelt
og
vantrivast
Artikkelside
miskreditt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mis-
og
kreditt
Faste uttrykk
i miskreditt
i ein situasjon med dårleg omdømme
;
i vanry
kome i miskreditt hos nokon
;
kritikken endar i miskreditt
Artikkelside
i miskreditt
Tyding og bruk
i ein situasjon med dårleg omdømme
;
i vanry
;
Sjå:
miskreditt
Døme
kome i miskreditt hos nokon
;
kritikken endar i miskreditt
Artikkelside
diskreditt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
miskreditt
,
vanry
Artikkelside
diskreditere
diskreditera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
vekkje mistru mot, så tvil om
;
føre i vanry
Døme
diskreditere ein person
Artikkelside