Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av ære (2

Tyding og bruk

  1. føre vanære (1 over
    • vanære slekta med åtferda si
  2. i presens partisipp:
    • ei vanærande skulding
Artikkelside

vanære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

Døme
  • bli til vanære;
  • kome i vanære
Artikkelside

gjere skam på

Tyding og bruk

Sjå: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Døme
    • dei gjorde ikkje skam på klubben
  2. motprove tydeleg;
    gjere til skamme
    Døme
    • dei gjorde skam på spådomane
Artikkelside

snøype

snøypa

verb

Opphav

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt;
  2. vere kvass, bite
    Døme
    • kniven snøyper godt
    • vere kvass i tala
      • ho snøyper godt frå seg
  3. vere trong;
Artikkelside

æreskjemme

æreskjemma

verb

Tyding og bruk

gjere ærelaus;
Døme
  • ho vart æreskjemd på folkemunne
Artikkelside

æremink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mink (2

Tyding og bruk

Artikkelside

æreløyse

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -løyse

Tyding og bruk

Artikkelside

vanærleg

adjektiv

Tyding og bruk

som fører vanære med seg
Artikkelside

vanheidre

vanheidra

verb

Tyding og bruk

føre vanheider over, vanære
Artikkelside

vanvyrde, vanvørde

vanvyrda, vanvørda

verb

Tyding og bruk

  1. sjå ned på;
    ikkje bry seg om, stelle ille
  2. Døme
    • vanvyrde opphavet sitt
Artikkelside
Side 1 av 3