Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • vakle bortover gata
    • brukt som adjektiv:
      • gå på vaklande føter
  2. ha vanskeleg for å ta ei avgjerd;
    vere usikker
    Døme
    • eg vaklar i trua;
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle mellom to alternativ
    • brukt som adjektiv:
      • ein vaklande person
  3. vere ustabil eller lite solid
    Døme
    • regimet har byrja å vakle
    • brukt som adjektiv:
      • få orden på den vaklande økonomien;
      • ein vaklande teori

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Tyding og bruk

  1. som står eller kviler fast og godt;
    til skilnad frå ustø, vaklande
    Døme
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell;
    • kirurgen må vere stø på handa
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. som er påliteleg og solid;
    Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje er i tvil;
    Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på trygg bruk av båt
  4. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje står eller blir halden stødig;
    ustødig, vaklande, skjelvande, vaklevoren (1)
    Døme
    • gå på ustøe føter;
    • vere ustø på handa;
    • ustø grunn;
    • ustø kurs
    • brukt som adverb:
      • bordet står ustøtt
  2. som ikkje har fullgod dugleik i noko
    Døme
    • vere ustø i fransk

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    som ein ikkje kan vite heilt sikkert;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på;
    • lansere ein svært usikker teori
  4. som har låg sjølvtillit;
    Døme
    • kjenne seg usikker;
    • bli usikker i selskap med framande;
    • ein usikker tenåring;
    • vere usikker i den nye rolla
  5. som tyder på at ein er usikker (4);
    ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • snakke med usikker røyst;
    • ta nokre usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • sjå usikkert ut i rommet

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang utan prevensjonsmiddel
  • vere usikker på noko
    ikkje vite sikkert;
    tvile (1)
    • vere usikker på valet sitt;
    • ho er usikker på kva ho skal gjere

synsar

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Tyding og bruk

person som ofte uttaler seg offentleg om ymse saker, ofte på svakt eller vaklande grunnlag

hugvill

adjektiv

Tyding og bruk

rådvill, vaklande, ubestemd

ruglete 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

  1. ustø, vaklande
    Døme
    • ein ruglete stol
  2. ustabil, omskifteleg
    Døme
    • ein ruglete aksjemarknad