Nynorskordboka
ustødig, ustødug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ustødig | ustødig | ustødige | ustødige |
| ustødug | ustødug | ustøduge | ustøduge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ustødigare | ustødigast | ustødigaste |
| ustødugare | ustødugast | ustødugaste |