Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
vêre
5
V
,
vere
5
V
vêra, vera
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
viðra
;
av
vêr
(
2
II)
Tyding og bruk
snuse, få teven av
Døme
elgen vera mot vinden
;
hunden vera viltet
i
overført tyding
:
ane
(
2
II)
Døme
vêre sensasjon
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
vêrhår
,
verhår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vêre
(
5
V)
Tyding og bruk
hos somme pattedyr: lang bust på overleppa som tener til sansereiskap
Artikkelside
teve
3
III
teva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
þefa
Tyding og bruk
puste, ande (tungt), pese
vêre, snuse, lukte (på)
lukte vondt, spreie vond lukt
;
tevje
Artikkelside
tefte
tefta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om dyr: lukte, snuse granskande, vêre
;
i
overført tyding
: prøve å kome på sporet av
Døme
tefte noko mistenkjeleg
Artikkelside
snut
,
snute
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
snuðra
‘snuse, vêre’
Tyding og bruk
ytste del av munn og nase på eit dyr
Døme
hunden slikka seg om snuten
på folk,
nedsetjande
:
munn
,
kjeft
Døme
hald snuten din!
framstikkande del av noko
;
snyt
(
1
I)
,
snyte
(
1
I)
Døme
sko med lange snutar
Faste uttrykk
dra snuten til seg
òg: dra seg attende igjen
Artikkelside
sneve
sneva
verb
Vis bøying
Opphav
av
snev
Tyding og bruk
nase
(
2
II)
,
snuse
, vêre
Artikkelside
snaske
snaska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snase
Tyding og bruk
snuse
,
vêre
(
5
V)
raske
(
1
I)
,
snake
Artikkelside
snase
snasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
nos
og
snuse
Tyding og bruk
lukte
(2)
Døme
det snasar godt
lukte på
;
snuse
,
vêre
(
5
V)
Artikkelside
snuse
snusa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
snut
Tyding og bruk
kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen
;
nase
(
2
II)
, vêre
Døme
bikkja snuste og slikka
spionere
gå og snuse
;
snuse etter noko
lukte granskande
hunden snuste på meg
bruke, ta
snus
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
snuse i
stikke nasen i (sakene til anna folk)
snuse opp
spore opp
Artikkelside