Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

være

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; jamfør vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
  2. stad der ein held til;
  3. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være
Artikkelside

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

som er eller blir (på ein særskild måte);
jamfør gladvær
Artikkelside

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere
Artikkelside

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet – tømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utor – tape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside

velvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

av være (1

Tyding og bruk

tilstand da ein nyt tilværet;
Døme
  • arbeidsglede gjev velvære og velstand;
  • kjenne velvære både i kropp og sjel
Artikkelside

husvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

  1. stad å bu;
    husly, husrom, losji
  2. kvar av fleire bustader i eit hus med eigne rom, kjøken osv. meint til eige hushald;
    Døme
    • søkje etter husvære
Artikkelside

fellesanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknisk anlegg for fleire hus(være)
Artikkelside

fellesantenne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

antenne for fleire hus(være)
Artikkelside

mellomvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

uoppgjort (økonomisk) tvistemål;
uteståande krav
Døme
  • ordne sitt mellomvære med nokon
Artikkelside

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen
Artikkelside
Side 1 av 2