Nynorskordboka
ustyrteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ustyrteleg | ustyrteleg | ustyrtelege | ustyrtelege |
Tyding og bruk
svært stor;
Døme
- ei ustyrteleg mengd;
- få ustyrteleg med fisk
- brukt som adverb:
- være ustyrteleg rik;
- revyen var ustyrteleg morosam