Nynorskordboka
trigge
trigga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å triggaå trigge | triggar | trigga | har trigga | trigg!trigga!trigge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trigga + substantiv | trigga + substantiv | den/det trigga + substantiv | trigga + substantiv | triggande |
Opphav
frå engelskTyding og bruk
setje i gang;
framkalle, stimulere
Døme
- musikk triggar kjensler