Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
uvit
,
uvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
medvitslaus tilstand, svime
Døme
falle, dette, sige i
uvit
–
uvite, dåne
;
liggje, vere i
uvit
Artikkelside
uvete
,
uvite
uveta, uvita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
falle i uvit, svime av, dåne
Døme
uvete
av skrekk
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
(praktisk) forstand eller skjøn
;
fornuft
(1)
Døme
få
vit
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i ord som
bondevit
næringsvit
sjøvit
fullt medvit
;
til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
miste vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
gå frå vitet
ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
ta til vitet
tenkje seg om
;
bli meir fornuftig
Artikkelside
svime
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svími
Tyding og bruk
medvitslaus tilstand
;
sanseløyse
,
uvit
Faste uttrykk
i svime
medvitslaus
;
sanselaus
(1)
;
fjern og sløv
slå nokon i svime
;
han datt og slo seg i svime
;
eg drakk meg i svime
;
ho går litt i svime
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
frå seg
Tyding og bruk
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
;
Sjå:
frå
Døme
dei vart frå seg av sinne
Artikkelside
då
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
akr
)
dái
,
jamfør
norrønt
dá
n
‘dvale, uvit’
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
slekt av eittårige planter i
leppeblomfamilien
med blomstrar i tette kransar, blir ofte rekna som ugras
;
Galeopsis
Artikkelside
hoffmannsdrope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den tyske legen og kjemikaren
F. Hoffmann
, 1660–1742
Tyding og bruk
i
fleirtal
, om eldre forhold: blanding av eter og sprit som vart nytta som husråd mot kvalme, uvit og liknande
Artikkelside
medvitslaus
,
medvettslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
medvit
(2)
;
i uvit
;
bevisstlaus
Døme
liggje
medvitslaus
i
overført tyding
: ureflektert, tankelaus
Døme
vere politisk
medvitslaus
Artikkelside
medvitsløyse
,
medvettsløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
medvitslaus
(1)
;
uvit
, ørske
;
bevisstløyse
(1)
i
overført tyding
:
tankeløyse
Døme
sjølvgod kunnskaps- og medvitsløyse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100