Nynorskordboka
uvite, uvete
uvita, uveta
verb
kløyvd infinitiv: uvita, uveta
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uvetaå uvete | uvetar | uveta | har uveta | uvet!uveta!uvete! |
| å uvitaå uvite | uvitar | uvita | har uvita | uvit!uvita!uvite! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uveta + substantiv | uveta + substantiv | den/det uveta + substantiv | uveta + substantiv | uvetande |
| uvita + substantiv | uvita + substantiv | den/det uvita + substantiv | uvita + substantiv | uvitande |