Avansert søk

87 treff

Nynorskordboka 87 oppslagsord

utgangspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnlag eller punkt som ein går ut frå eller der noko startar
Døme
  • utgangspunktet for reisa;
  • utgangspunktet for debatten;
  • talaren tok utgangspunkt i fredsproblema

Faste uttrykk

  • i utgangspunktet
    • til å begynne med;
      i starten av
      • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
    • som grunnprinsipp
      • i utgangspunktet er eg samd med deg;
      • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar

start

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør starte

Tyding og bruk

  1. det å byrje på noko;
    Døme
    • tiltaket fekk ein lovande start;
    • turen var vellykka heilt frå starten
  2. det å starte (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • leie ei tevling frå start til mål;
    • heile feltet fekk ein god start;
    • vere raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, køyretøy eller liknande)
    Døme
    • få start på motoren
  4. stad eller punkt der noko byrjar;
    Døme
    • rykke tilbake til start;
    • etter kvart var vil tilbake ved starten

æra

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aera ‘tal’ opphavleg om årstal som kronologisk utgangspunkt’

Tyding og bruk

Døme
  • ein ny æra for norsk skisport

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
    ute;
    til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
    Døme
    • langt borte;
    • bli lenge borte;
    • halde seg borte frå dårlege kameratar;
    • sjå nokon borte i vegen;
    • sitje borte ved vindauget;
    • dei såg han borte på øya;
    • borte bra, men heime best
  2. ikkje til stades;
    Døme
    • vere borte frå jobb;
    • straumen er borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • ikkje vere å sjå eller finne meir
    • døy
  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvgodset er borte vekk
  • halde seg borte frå
    ikkje nytte
    • halde seg borte frå alkohol
  • ikkje vere borte
    ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
    greie seg
  • vere borte
    vere medvitslaus (1)
    • ho var borte ein augeblink
  • vere borte i
    • røre ved
    • ha litt å gjere med (nokon eller noko);
      vere oppteken av (nokon eller noko)

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot

ståstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein trygg ideologisk ståstad;
  • frå min ståstad er alt i orden

gje tonen

Tyding og bruk

spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje;
Sjå: tone

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

i utgangspunktet

Tyding og bruk

  1. til å begynne med;
    i starten av
    Døme
    • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
  2. som grunnprinsipp
    Døme
    • i utgangspunktet er eg samd med deg;
    • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar