Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

sukle

sukla

verb

Opphav

av sukke (2; lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bekken sukla nede i ura
  2. Døme
    • vatnet sukla i støvlane

sikl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre eit sikl av vatn nede i ura
  2. spytt som renn ut av munnen;
    Døme
    • ungen hadde sikl nedover haka

kaue

kaua

verb

Opphav

lydord; samanheng med hue (2 og kauke

Tyding og bruk

Døme
  • det kaua oppi ura;
  • kaue på kyrne

nedfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nedetter, nedanfor
    Døme
    • stire nedfor seg;
    • styrte nedfor ura
  2. brukt som adverb: til sengs, nedpå
    Døme
    • leggje seg nedfor;
    • liggje nedfor

tikle

tikla

verb

Opphav

kanskje samanheng med tikke (2

Tyding og bruk

    • det tikla og rann nedi ura
  1. klinge med veik og grann lyd
    • det tikla i bjøllene

glop

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med glup (1

Tyding og bruk

opning, hol
Døme
  • eit glop i isen, ura