Nynorskordboka
surkle
surkla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surklaå surkle | surklar | surkla | har surkla | surkl!surkla!surkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| surkla + substantiv | surkla + substantiv | den/det surkla + substantiv | surkla + substantiv | surklande |
Tyding og bruk
- gje ein gurglande lyd
Døme
- det surkla i brystet