Artikkelside

Nynorskordboka

sikl

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit siklsikletsiklsikla

Tyding og bruk

  1. det å sikle;
    Døme
    • høyre eit sikl av vatn nede i ura
  2. spytt som renn or munnen;
    Døme
    • ungen hadde sikl nedover haka