Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ulende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vanskeleg lende;

veglaust, ulendt terreng;

Døme

gå seg bort i (verste) ulendet

villmark

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mark (

Tyding og bruk

audt (og vilt) naturområde, som oftast skog eller fjell;

Døme

storskog og villmark;
overleve i villmarka;
berre skog og villmark så langt auget kan sjå

ukjøme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ukjømt lende;

Døme

gå seg bort i ukjømet

ubrøyte

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

tungt snøføre;

Døme

køyre seg fast i ubrøyta

ukvild 1, ukvill 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med kval ( og kvele

Tyding og bruk

vanskeleg og veglaust lende;

urydda mark, ulende, ukvilde

Døme

prøve å ta seg fram i ukvilda

forlende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forlendi

Tyding og bruk

flate ved sjøen
havstykke
ulende
lei stode, knipe
Døme
- kome i (eit) forlende

umark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

villmark, ulende