Artikkelside

Nynorskordboka

brøyte

brøyta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å brøytaå brøytebrøytarbrøyterbrøyttehar brøyttbrøyt!
brøytarbrøytahar brøytabrøyt!brøyta!brøyte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
brøytt + substantivbrøytt + substantivden/det brøytte + substantivbrøytte + substantivbrøytande
brøyta + substantivbrøyta + substantivden/det brøyta + substantivbrøyta + substantiv

Opphav

norrønt breyta; av braut

Tyding og bruk

  1. rydje veg med snøplog
    Døme
    • vegen er brøytt

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trengje seg fram
    • ho brøyter seg fram i bussen
  • brøyte seg gjennom
    trengje seg gjennom
    • båten brøyter seg gjennom tjukk is
  • brøyte seg veg
    trengje seg fram
    • han brøytte seg veg fram til scena