Nynorskordboka
ukjøm
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ukjøm | ukjømt | ukjøme | ukjøme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ukjømare | ukjømast | ukjømaste |
Tyding og bruk
Døme
- det er ukjømt der;
- ukjøme fjell